Mva-fritak for digitale nyhetstjenester
Første mars 2016 var en merkedag. Da trådte mva-fritaket for digitale nyhetstjenester i kraft. Norge ble dermed det første land i verden som innførte et slikt fritak. Mva-fritaket er en viktig anerkjennelse av medienes samfunnsoppdrag fra et samlet Storting.
Fritak er av stor betydning for samfunnet, fordi det igjen knyttes til innhold som er viktig for et velfungerende demokrati og ikke distribusjonsform. Det er selvsagt også viktig for bransjen. Etter at fritaket ble innført har vi sett en kraftig vekst i antall betalende digitale abonnenter.
Samtidig har presseorganisasjonene med MBL i spissen påpekt at avgrensningen som ble gjort er for snever. Fritaket må være fremtidsrettet og fange opp både teknologisk utvikling, brukernes behov og nye produkter og journalistiske arbeidsmåter. Derfor arbeider MBL videre for å få justert avgrensingen slik at også dybde-/nisjejournalistikk og salg av enkeltartikler blir omfattet av fritaket.
MBL mener prinsipielt at den avgrensing foreningen har laget bør ligge til grunn for et digitalt mva-fritak.
Mediemangfoldsutvalget
Mediemangfoldsutvalget kom i løpet av 2016 nesten i mål med sin innstilling. Adm. dir. Randi S. Øgrey var med i utvalget, og arbeidet pågikk hele året.
NOU 2017: 7 Det norske mediemangfoldet. En styrket mediepolitikk for borgerne ble lagt frem 7. mars 2017.
Fremtidige modeller for finansiering av NRK
Et ekspertutvalg la høsten 2016 frem rapporten Finansiering @NRK – Alternative fremtidige modeller for offentlig finansiering av NRK. I høringsuttalelsen var MBLs utgangspunkt at i et demokratisk samfunn må støtten og virksomheten til statsfinansierte medieforetak balanseres opp mot privat, kommersiell medievirksomhet. MBL var enig i at «dagens grunnlag for innkreving av kringkastingsavgift ikke er egnet for fremtiden», og at det derfor bør finnes en mer fremtidsrettet finansieringsmodell.
MBL pekte på at NRKs virksomhet ikke må bidra til å gjøre det vanskeligere for private, kommersielle medier. Dersom det skjer kan NRK bidra til å redusere mediemangfoldet. NRKs selvstendige ansvar for å bidra til mediemangfoldet var derfor et svært viktig element i Meld. St. 38 (2014-2015) Open og opplyst - Allmennkringkasting og mediemangfald, som ble behandlet i Stortinget våren 2016. MBL pekte på at det er helt nødvendig at dette følges opp på en god måte gjennom klare krav til NRK.
Mediestøtte/produksjonstilskudd
Regjeringen foreslo å kutte ti millioner i produksjonstilskuddet i statsbudsjett for 2017. Samarbeidspartiene Venstre og KrF var uenige i kuttet, og tilbakeførte pengene i forhandlingene med regjeringspartiene.
Lørdagsavisene som ikke kom frem
I forbindelse med at Stortinget endret postloven fra 1.1.2016, slik at Posten ikke lenger må ha lørdagsomdeling, vedtok man samtidig at avisomdeling i områder der det ikke finnes alternativ omdeling på lørdager skulle ivaretas. Vedtaket hadde en kostnadsramme på rundt 100 mill. kr årlig.
Samferdselsdepartementet lyste derfor ut en anbudskonkurranse, og 1. juli ble det klart at logistikkselskapet Kvikkas fikk oppdraget i to år. Bransjens distribusjonsselskaper gjennom Helthjem Mediapost, sammen med MBL, brukte store ressurser på å legge til rette for en så god omlegging som mulig.
Siste delen av året ble likevel preget av store utfordringer for aviser som var avhengige av Kvikkas for å få deler av opplaget ut til abonnentene. Mange abonnenter fikk ikke lørdagsavisen. MBL hadde en lang rekke møter med politisk ledelse i Samferdselsdepartementet om saken. Først langt ut i 2017 ble det orden på leveringskvaliteten. Da hadde mange aviser mistet mange abonnenter, og hatt store kostnader med egne hjelpetiltak.
Utredning om beskatning internasjonale aktører
Høsten 2016 tok MBL initiativ til en felles nordisk utredning om de juridiske rammen for beskatning av internasjonale aktører som Google og Facebook. Dette var et samarbeid mellom MBL, Danske Medier, TU Medier i Sverige og Finnmedia. Oppdraget ble gitt til PricewaterhouseCoopers. Rapporten ble lagt frem i mai 2017.
Andre politiske saker
Medieeierskapsloven opphevet
Første juli 2016 ble medieeierskapsloven opphevet, samtidig som ny lov om åpenhet i medier trådte i kraft. Loven om åpenhet opprettholder Medietilsynets oppgaver når det gjelder åpenhet om og innsyn i eierforhold i mediesektoren.
Ny mediepolitisk plattform
Hovedstyret begynte i 2016 arbeidet med å fornye MBLs mediepolitiske plattform. Arbeidet ble ferdigstilt våren 2017.
Andre viktige saker i 2016 var forslaget til ny åndsverklov, arbeidet med medieansvarslov og personvern.
MBL leverte åtte omfattende høringsuttalelser. Her finner du høringsuttalelsene.
